Universitetet i Sørøst-Norge – studenter, ansatte og fagmiljøer ved Campus Porsgrunn – er en betydelig ressurs for regionen. Studentmeldingen handler om hvordan regionen – kommuner, fylkeskommune, arbeidsliv, organisasjonsliv, kulturliv og befolkning – kan være med på å styrke studentmiljøene, campuset og universitetet. Samtidig handler studentmeldingen om hvordan regionen kan dra nytte av den ressursen universitetet representerer.

Den første studentmeldingen handlet om regionens vertskapsrolle overfor studenter og universitet, men har utviklet seg til et likeverdig samarbeid med målsettinger om regional utvikling. Temaer som er satt på dagsorden er bl.a. utvikling av studiestedet, studentvelferd, studentrekruttering, studienes relevans og kvalitet, bosetting, næringsutvikling og tjenesteinnovasjon. Det særskilte fokuset på studentenes situasjon er likevel beholdt.

Et tettere samarbeid mellom studentorganisasjonene, Universitetet i Sørøst-Norge, offentlige myndigheter og arbeids- og næringsliv er viktig for å styrke regionalt utviklingsarbeid.  Samarbeidet om studentmeldingen er organisert i «Kompetansebyen Grenland».

En av hensiktene med meldingen er at den skal tas med inn i deltakernes plan- og strategiarbeid.  Det utarbeides en oversikt over konkrete samarbeidsområder og tiltak tilhørende samarbeidet. Oversikten vil rulleres årlig, og tas inn som del av studentmeldingen.

Samarbeidet i «Kompetansebyen Grenland» har sin bakgrunn i vertskapskommunen Porsgrunn sin første studentmelding (vedtatt i Bystyret i september 2012), og Høgskolen i Telemark (HiT) sitt arbeid med Campus-prosjektet fra 2013. Med dette arbeidet ble det etablert nye og tettere relasjoner knyttet til studentvelferd, campusutvikling og annet praktisk samarbeid på tvers av organisatoriske grenser i Grenland.

Dette samarbeidet har senere fått et bredere fokus, og «Kompetansebyen» er nå et formelt samarbeid mellom:

  • Studentdemokratiet i Sørøst-Norge (SDSN) v/campusleder
  • Studentsamfunnet i Grenland (SiG) v/leder
  • Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge v/campuskontakt
  • Universitetet i Sørøst-Norge v/prorektor og campuskontakt
  • NHO Vestfold og Telemark v/regiondirektør
  • LO Telemark v/fylkessekretær
  • Telemark fylkeskommune v/hovedutvalgsleder og administrativ kontakt
  • Bamble kommune v/ordfører, varaordfører og rådmann
  • Skien kommune v/ordfører, varaordfører og rådmann
  • Porsgrunn kommune v/ordfører, varaordfører og rådmann
  • Drangedal kommune v/ordfører, varaordfører og rådmann
  • Kragerø kommune v/ordfører, varaordfører og rådmann
  • Siljan kommune v/ordfører, varaordfører og rådmann
  • Larvik kommune v/ordfører, varaordfører og rådmann
  • Vekst i Grenland v/leder

Aktuelle næringslivsrepresentanter tiltrer samarbeidet utfra behov og etter ønske.

Det praktiske arbeidet utføres av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra studentorganisasjonene, universitetet og kommunene/fylkeskommunen.  Kommuner som bidrar økonomisk til samarbeidet kan tiltre arbeidsgruppa.  Arbeidsgruppa ledes av campuskontakt ved universitetet.

Den grunnleggende tanken bak studentmeldingen er at hele regionen – studentmiljøene, universitetet, arbeidslivet og samfunnet – skal styrkes gjennom systematisk og kunnskapsbasert utviklingsarbeid. Regional utvikling skal bli et tema som krysser de faglige, geografiske og organisatoriske grensene mellom universitet, arbeidsliv, lokaldemokratier og samfunn.

Studentmeldingen og samarbeidet i Kompetansebyen har følgende mål:

  1. Samarbeidet skal bidra til å styrke studentmiljøet i regionen
  2. Samarbeidet skal bidra til å styrke universitetet og regionalt campus
  3. Regionen skal dra nytte av samarbeidet i regionalt utviklingsarbeid (nærings- og tjenesteutvikling, samfunnsutvikling, arbeidskrafts- og kompetanseutvikling osv.)

Studenter

Studentene er viktige for regionen, både i den tiden de studerer og som mulige framtidige innbyggere. Studentene vitaliserer organisasjonsliv og kulturliv.  De har deltidsjobber i regionen, og tilbyr sin kompetanse til arbeidslivet både i og etter studiene.  Studentene deltar i debatter og dialoger, og de er med på å promotere regionen som studiested.

Sannsynligvis er det konkurransen om studentene, studentrekrutteringen, som på sikt vil avgjøre universitetenes og studiestedenes innbyrdes posisjon nasjonalt og internasjonalt.  Studentrekruttering avhenger av studiekvalitet, men også av studentmiljø og regionens attraktivitet.  Kompetansebyen tar studentmiljøene med som hovedaktører i dialogen om studiestedsutvikling og regional utvikling.  Deltakelse fra studentmiljøene øker sjansen for å lykkes med å utvikle regionen som attraktivt studiested.

Universitet

Konkurransen mellom universitetene vil trolig øke.  Hvorvidt det tilbys samfunnsrelevant utdanning og forskning vil bety mye i denne konkurransen. Samarbeid med, og åpenhet overfor, arbeids- og næringsliv er et viktig verktøy for å oppnå relevans i utdanning. For Universitetet i Sørøst-Norge er utvikling av samarbeid med regionene en hovedstrategi.

Samarbeidet i Kompetansebyen vil styrke relasjonene og bidra til at universitetet tas i bruk for å styrke regionalt utviklingsarbeid.

Næringsliv og arbeidsliv

For nærings- og arbeidsliv er kompetanse det viktigste elementet i konkurransen om markedsandeler og effektivitet. Samtidig er arbeidslivet en arena for læring og kunnskapsutvikling.

Kunnskapsflyt på tvers av grenser mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner, arbeids- og næringsliv, regionale offentlige aktører og samfunnsliv er en driver av gjensidige innovasjons- og læringsprosesser.  Åpne, tillitsfulle relasjoner vil bidra til effektiv kunnskapsdeling, og til at samarbeidet rigges for de innovasjonsprosesser som regionalt nærings- og arbeidsliv er avhengige av dersom regionen skal ta lederposisjoner innen utvalgte fagfelt – nasjonalt og internasjonalt.

Samarbeidet i Kompetansebyen vil bidra til arbeid med innovasjon og utvikling i næringsliv og arbeidsliv i regionen.

Lokaldemokratiene

Kommunene og fylkeskommunen har ansvar for store fellesoppgaver innenfor fagfelt som opplæring og oppvekst, helse og sosialtjenester og teknisk tjenesteyting.   Regionens handlingsrom avgjøres av hvor effektivt tjenestene leveres, og kommunenes attraktivitet avgjøres også av kvaliteten på tjenestene. Tjenesteutvikling og tjenesteinnovasjon er viktigere enn før.

Integrering, inkludering, forebygging, trygghet, læring, utvikling av dialog og demokrati samt verdighet og tilrettelegging for «gode og meningsfulle liv» er eksempler på komplekse temaer som kommuner og regioner stilles overfor (wicked problems). Ved å håndtere problemstillinger som dette i samarbeid med fag- og forskningsmiljøer ved universitetet, og som regionale utfordringer hvor flere kommuner deltar, vil kraften i utviklingsarbeidet øke.  Dessuten vil utviklingsarbeidet kunne få en sterkere faglig basis.

Innbakt i nevnte utfordringer finnes også en kime til næringsutvikling.

Det finnes flere tilnærminger til samarbeid av den type som er nevnt over.  Klyngeteori, Trippel Helix-organisering og innovasjonssystemteori fokuserer på hvordan innovasjon og næringsutvikling kan fremmes gjennom samarbeid.  Governance-teori («samstyring») fokuserer mer på håndtering av komplekse samfunnsutfordringer og offentlig innovasjon.  Nettverks-teori kan gi innspill om hvordan samarbeid kan gi økt tilgang til ressurser (kompetanse, økonomi osv.).

Samarbeidet i Kompetansebyen bygger på at studenter, universitet, campus, fylkeskommune og kommuner har felles interesse av å jobbe sammen om studiestedsutvikling og regionale utviklingsoppgaver.  Sentrale målsettinger kan lettere oppnås gjennom dette samarbeidet enn av enkeltaktører.

I 2018 ble det for første gang bevilget midler i et spleiselag til studentsosiale aktiviteter og studiestedsutvikling.  Prioriteringer og fordeling gjøres i samarbeid med studentorganisasjoner.  For det første blir arbeidet styrket økonomisk. For det andre gjør spleiselaget at samarbeidet blir mindre byråkratisk. Dessuten vil arbeidet bli mer effektivt, bl.a. ved at studentene bidrar med promotering av studieregionen.

Det legges vekt på at hele regionen skal promoteres gjennom bruk av midlene fra spleiselaget. 

Birkeland-initiativet handler om å dra nytte av samarbeidet mellom regionen og universitetet.  Målet er å bidra til at regionen plasserer seg tydeligere i en lederposisjon innenfor utvalgte fagfelt som helseinnovasjon og autonomi.  Et virkemiddel er å styrke universitetets fagmiljø med gjeste- eller gaveprofessorater, for så å dra nytte av aktuelle fagmiljøer i regionalt utviklingsarbeid.  Universitetet vil på sin side kanalisere ressurser til valgte satsninger.

Birkeland-initiativet vil være et verdifullt tilskudd til regionens arbeid med nærings- og tjenesteutvikling.

Grenlandskommunene og Larvik bruker omkring 14 milliarder kroner på kommunale tjenester, og det samlede innbyggertallet er bortimot 170.000 personer. Behovet for effektivisering, digitalisering, automatisering osv. vil øke dramatisk i årene som kommer, og det er mye å vinne på å organisere tjenesteutvikling som samarbeid. Utgifter kan deles, utdannings- og forskningsmiljøer kan hente erfaring og flere kan dra nytte av resultatet. Derved er det mulig å hente ut store synergieffekter.

Aktiviteter knyttet til tjenesteutvikling vil også spre seg til næringslivet. Samtidig er det et næringsliv i regionen som har et stort behov for tilgang på kompetanse.

Kompetansebyen kan være en organisatorisk plattform for faglige utviklingsprosjekter og arbeidsgrupper.

Fakta om Universitetet i Sørøst-Norge:

  • 18.000 studenter
  • 1600 ansatte
  • Fire fakulteter
    1. Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap
    2. Fakultet for helse- og sosialvitenskap
    3. Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag
    4. Handelshøyskolen
  • 8 campus
  • 8 doktorgradsprogram

Fakta om USN, Campus Porsgrunn:

  • 2500 studenter
  • 320 ansatte
  • Alle fakultetene er representert

Befolkning i Grenland med nabolag:

  • Porsgrunn 36190
  • Skien 54508
  • Siljan 2358
  • Bamble 14184
  • Kragerø 10576
  • Drangedal 4139
  • Larvik 44199

(SSB 2 kv. 2017)

Lukk meny