Horisont Europe – søknader i et næringsutviklingsperspektiv

Horisont Europe – søknader i et næringsutviklingsperspektiv

Det er særdeles interessant å finne ut om det finnes finansieringsordninger nasjonalt og i EU som kan passe med Birkelandinitiativet. Vi tok derfor en prat med Thomas Slagsvold, Seksjonssjef og Espen Johansen, Seniorrådgiver/EU-rådgiver, begge Seksjon for forskning og innovasjon USN. De kunne bekrefte det vi håpet; de temaene som er definert i Birkelandinitiativet harmonerer veldig godt med de prioriteringene som er gjort i EU. Både grønn industri, helse og velferd, digitalisering og autonome transportsystemer er høyt oppe på EUs agenda. Det er også en rekke andre regionale, nasjonale og internasjonale finansieringsordninger som kan være aktuelle.

EU-nettverk Sørøst-Norge kan bistå med å finne ut hvilken søknadstype og utlysning som er rett, samt hjelpe til utforming av selve søknader. De kan ikke ta hele jobben, så det er avgjørende at nettverket selv tar ansvar.

Videre kan du lese de utfyllende svarene av Thomas Slagsvold (Seksjonssjef, Seksjon for forskning og innovasjon USN) og Espen Johansen (Seniorrådgiver/EU-rådgiver, Seksjon for forskning og innovasjon USN).

Hvordan passer prioriteringene i Birkelandinitiativet inn i EUs finansieringsprogrammer?
De temaene som er definert i Birkelandinitiativet harmonerer veldig godt med de prioriteringene som er gjort i EU. Både grønn industri, helse og velferd, digitalisering og autonome transportsystemer er høyt oppe på EUs agenda. Når det gjelder klima- og miljø, så viser EU at dette er viktig gjennom å legge penger på bordet for prosjekter som bidrar til den såkalte European Green Deal, altså innen temaer som klima, grønn industri, sirkulær økonomi, bærekraftig transport, grønn energi, energieffektive bygg, bærekraftig landbruk m.m. Vi vet at også at 35% av midlene i det neste forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa vil gå til klima og miljøprosjekter.

Ellers er EU fortsatt svært opptatt av helse- og omsorg, og særlig helse- og velferdsteknologi som kan bidra til bedre og billigere helse- og omsorgstjenester. Autonome transportsystemer er en del av EUs satsing på en smartere, grønnere og mer integrert transportsektor som favner alle transportsektorer på vei, bane, på vann og i luft. Digital æringsteknologi passer godt med EUs sterke fokus på digitalisering, og det vil finnes muligheter både innen Horisont Europa og EUs utdanningsprogram, Erasmus+ for prosjekter.

Er Birkelandinitiativet rigget slik at man kan komme i posisjon for å få midler slik dere ser det?
Birkelandinitiativet er en god plattform for å komme inn i EU-prosjekter. Her har man trukket frem områder der regionen har en forutsetning for å ta en posisjon, og tatt steg for å spisse kompetansen innen disse områdene. Initiativet bygger også opp under områder der USN har relevante miljøer og ønsker å styrke seg. USN har også kompetanse på søknadsutforming og prosjektutvikling, som kan være verdifulle ressurser i en søknadsprosess. En EU-søknad krever ofte et bredt aktørsett, og i så måte kan Birkelandinitiativet i flere tilfeller tilby en «pakkeløsning» til mulige EU-søknader. Dette kan være attraktivt for andre partnere. Når man ser etter partnere er ofte kvalitet og kapasitet to av de viktigste egenskapene man ser etter, og gjennom Birkelandinitiativet har man styrket seg på begge disse. Et samarbeidsprosjekt innen rammen av Horisont Europa kan også bidra til å realisere målene i Birkelandinitiativet gjennom muligheten til å samarbeide med de beste kompetansemiljøene på feltet i Europa, samt få tilgang på ekstern finansiering for å styrke og videreføre samarbeidet lokalt.

Er det andre eksterne finansieringsordninger som kan være aktuelle å søke på?
Det er en rekke andre regionale, nasjonale og internasjonale finansieringsordninger som kan være aktuelle. Det kan søkes midler regionalt via det regionale forskningsfondet. Der vil det komme mer informasjon snart.

Nasjonalt har Forskningsrådet en rekke programmer som er aktuelle for de tematiske områdene i Birkelandinitiativet. EU har en rekke programmer som ligger utenfor Horisont Europa som også kan være aktuelle med henhold til finansiering. I tillegg finnes de såkalte EØS-midlene, der det ofte er et krav om norsk deltakelse, men der mange av de resterende utlysningene har frist før sommeren 2020. Andre søknadstyper kan enten være et steg på veien mot EU-finansiering, komplementere EU-prosjekter eller være et alternativ til EU-søknader. Hvilken ordning man skal søke på kommer blant annet an på hvilken finansieringsgrad man ønsker, hvilke samarbeidspartnere man ønsker å ha med og hva man ønsker å gjøre. EU-nettverket kan bistå med å finne ut hvilken søknadstype og utlysning som er rett for dere.

Er det en stor jobb å søke midler og hvordan bør dette arbeidet i tilfellet organiseres?
Hvor stor jobben er kommer helt an på hvilken prosjekttype man søker på og hvilken rolle man har i søknaden. Som koordinator på de største prosjekttypene er det mye arbeid, men arbeidsmengden er lavere om man er partner i en søknad eller søker på en mindre krevende prosjekttype.

Det kommer også an på hvor mye erfaring man har med denne typen søknader fra tidligere. Det er alltid mest krevende den første gangen, og har man sendt søknader tidligere har man lært mye som gjør at neste søknadsprosess ofte er enklere og bedre planlagt.

Likevel sier vi som regel at for samarbeidsprosjektene som hører inn under samfunnsutfordringene bør man starte jobben minst 6 måneder før fristen for å skrive en god søknad. For søknader til de mer SMB-rettede inansieringskildene lønner det seg å starte minimum 3 måneder før frist.

Er det noe hjelp/støtte å få?

EU-nettverk Sørøst-Norge kan bistå med hjelp til søknaden. Vi er to personer som kan hjelpe med å finne riktig program og utlysning for din bedrift eller organisasjon, bistand til formaliteter, finne relevante policydokumenter, hjelpe med å finne de rette partnerne m.m. Å skrive søknader fra A-Å har vi dessverre ikke ressurser til, men vi kan kommentere og bidra med innspill på søknadsteksten.

EU-nettverket samarbeider tett med Innovasjon Norge og Forskningsrådet lokalt, samt med kompetansemeglere i regionen. Dette gjør vi for at lokale bedrifter skal få best mulig hjelp, og at vi kan bidra til å gjøre søknaden best mulig. Det er altså flere ressurser å spille på lokalt, og man behøver ikke gjøre dette alene.

Forskningsrådet har også støtteordninger for norske aktører som deltar i EU-søknader, blant annet støtte til søknadsskriving og/eller reisestøtte, og vi kan også bistå med informasjon og hjelp til dette. Våre tjenester er gratis å bruke, så ta gjerne kontakt med oss for en prat.

FOTO: USN

Legg igjen en kommentar