Helse og teknologi – et fagfelt i full fart opp og frem!

Helse og teknologi – et fagfelt i full fart opp og frem!

Det er nå snart ett år siden jeg startet i jobben som professor i helse og teknologi, som er et av gaveprofessoratene i Birkelandsinitiativet. Jeg heter Etty Nilsen og kommer altså fra en stilling ved USN Handelshøyskolen. Nå har jeg kontor i Porsgrunn på USNs campus der – og ansettelsen min er ved fakultet for Helse og Sosialvitenskap. Det har vært et spennende år hvor jeg har brukt tid både på å bli kjent med regionen, og da særlig kommunene. Jeg har hatt mye kontakt med særlig Porsgrunn, Bamble og Skien kommuner. I tillegg har jeg møtt kommunene bredt gjennom samarbeid og bidrag inn i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Telemark, Kompetansenettverk for velferdsteknologi i Telemark og Digiforum i Porsgrunn kommune.

Jeg har hatt gleden av å fortelle om hvordan gaveprofessoratet kan bidra til regional innovasjon til en forsamling av alle ansatte i Sparebank1 i Telemark, og nå sist holdt jeg en workshop for kommunene i Vest-Telemark om organisasjonsutvikling og kunnskapsledelse i forbindelse med velferdsteknologi. 

I tillegg til form idling, herunder også undervisning, og kontakt med regionen så er forskning naturligvis høyt på agendaen i professoratet. Imatis AS søkte om midler til et forskningsprosjekt med tittelen Digitalt hjemmesykehus, som fikk finansiering fra Oslofjordfondet høsten 2019. Dette prosjektet er et innovasjons- og forskningsprosjekt hvor Sykehuset i Telemark, USN, Sintef og Imatis AS utvikler og forsker på en kommunikasjonsplattform for kontakt mellom nyrepoliklinikken på sykehuset og pasientene som mottar dialysebehandling i sitt eget hjem.

«Hjemmesykehus» står høyt på agendaen for helsemyndighetene, så dette er høyaktuell problematikk. Kommunikasjonen er komplisert, siden det blant annet involverer personvernproblematikk. Vi står midt i dette prosjektet nå, og sykehuset og flere av hjemmedialysepasientene er i gang med den nye kommunikasjonsplattformen. Vi skal ha en midtveisevaluering denne uken. I dette prosjektet ser vi et potensiale for et større prosjekt hvor også kommunene bør involveres, siden vi har sett at hjemmetjenesten i kommunene ofte er involvert i hjemmesykehusmodellen.

Forskning på helse og teknologi kan gjøres på mange måter og langs flere dimensjoner. En dimensjon er ‘typen teknologi’, dvs undersøkelser av å ta i bruk teknologi som er ny for helse- og omsorgssektoren. Ett eksempel her er humanoid robotteknologi, som har blitt brukt på andre områder som inspeksjonsvirksomhet, vedlikehold og katastroferespons i industrien. Sammen med Skien kommune og helsenæringsaktører har vi søkt midler til forskning på bruk av humanoide roboter for personlig hjelp til brukere med funksjonsnedsettelse. Videre så har det på kort tid blitt en omfattende bruk av digitalt tilsyn også ved hjelp av kamera. Her har det skjedd mye veldig raskt ute i kommunene, og dette reiser en rekke interessante forskningsrelevante spørsmål.

En annen tilnærming for forskning er å se på hvordan bruk av teknologi i helse og omsorg endrer, eller bør endre, måten man jobber på. Her jobber vi med flere mulige forskningsprosjekter, for eksempel organisering av responssenter, ledernes endringsberedskap og informasjon og kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten (sykehus), fastlegene og kommunal helse- og omsorgstjenesten. Dette siste gjelder spesielt ved utskriving av pasienter til omsorg og behandling i kommunen. Igangsetting av disse prosjektene er avhengig av samarbeid med andre forskere og ytterligere forskningsfinansiering fra eksterne kilder. Detter arbeidet er i gang, i samarbeid med kolleger ved institutt for sykepleie- og helsevitenskap i Porsgrunn, Vitensenteret Helse og Teknologi ved USN campus Drammen, Forskningsavdelingen ved USN, kommuner i Grenlandsregionen, private aktører i helsenæringen og eksterne samarbeidspartnere, nasjonalt og internasjonalt.

Det er litt vanskelig å skrive om dette uten å komme inn på den situasjonen med Covid 19 som vi har i Norge og i verden akkurat nå. Sett med Helse og teknologi «briller» så har denne situasjonen stor påvirkning på bruken av teknologi innenfor helse og omsorgssektoren. Det er grunn til å tro at bruken av velferdsteknologi vil gjøre et stort byks fremover. Det har for eksempel i mange år vært forsøk på å få i gang videokonsultasjon hos fastlegene. Prosjektene har vært små og vanskelige å få i gang. Dette står i sterk kontrast til helseminister Høies uttalelse på NRK forrige uke: «Jeg oppfordrer på det sterkeste at fastleger, psykologer og andre behandlere om å ta i bruk videokonsultasjon», med et umiddelbart positivt resultat.

Foto: Torstein Haugland

Legg igjen en kommentar